Solcellepaneler vil vises på alle nye bygg i EU fra 2029

EU ønsker å få fart på storskala utbygging av solenergi. I henhold til planen til EU-kommisjonen, innen 2030

I år vil halvparten av EUs energi komme fra fornybare kilder, mer enn det dobbelte av dagens mengde. Dette vil koste hundrevis av milliarder av euro.

Som en del av denne planen har EU iverksatt flere tiltakalt fra å doble tempoet i bruk av varmepumper til å lage "prioriterte" soner for fornybar energi. Blant disse tiltakene har EU-kommisjonen også fremmet initiativet «solar roofs», som gjør det obligatorisk å installere solcellepaneler på nye offentlige og kommersielle bygg, samt nye boligbygg fra 2029.

Som en del av REPowerEU-planen har EU til hensikt å innføredrifter mer enn 320 GW solenergi innen 2025 og nesten 600 GW innen 2030. I 2020 utgjorde solenergi om lag 5 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i EU. For å nå 2030-målet må EU installere et gjennomsnitt på 45 GW per år.

For å nå dette målet satser EU storttil «soltak-satsingen». Etter noen anslag kan solcelleanlegg på taket levere nesten 25 % av strømforbruket i EU. Ifølge EU kan disse installasjonene utplasseres raskt og fortsatt beskytte forbrukerne mot høye strømpriser.

For dette formål vil EU lage et støtterammeverk for systemerpå hustak, blant annet i kombinasjon med energilagring og varmepumper, basert på forutsigbare tilbakebetalingstider som ikke overstiger 10 år. Det forventes at det etter planens første gjennomføringsår vil produseres 19 TWh elektrisitet, og innen 2025 - 58 TWh elektrisitet.

EU-kommisjonen ønsker også å øke strømmenmål om å redusere energiforbruket innen 2030 gjennom energieffektivitet fra 9 % til 13 %. Hun oppfordrer også regjeringer til å implementere politikk for å øke energieffektiviteten, som å senke skatter på energieffektive varmesystemer og varmeisolering av bygninger.

Les mer

Voyager 1 sender merkelige data. NASA forstår ikke hva som skjer

Den "femte kraften" skaper usynlige "vegger" i universet. Det viktigste med den nye teorien om fysikere

Hvor mørk materie «kommuniserer» med den vi er laget av. Nøkkelpunkter om den nye studien