Forskere gjennomførte en studie der nesten 2000 barn i alderen 9-10 år deltok. Det viste det
Diskutere
Barn fra disse to gruppene fullførte to oppgaver som skulle gjenspeile deres evne til å kontrollere impulsiv atferd, huske informasjon og også vise hjerneaktivitet.
Barn som spilte videospill raskere og mer nøyaktigtaklet begge kognitive oppgaver. Spillere viste høyere aktivitet i områder av hjernen assosiert med oppmerksomhet og hukommelse, så vel som i frontale områder forbundet med mer komplekse kognitive oppgaver. Samtidig var aktiviteten i synsansvarlige områder lavere.
Forskere tror dette kan skyldesat barn utførte lignende oppgaver i videospill som krever kognitiv innsats. Forskerne tror at disse endringene kan føre til forbedret ytelse i relaterte oppgaver. Den relativt lave aktiviteten i hjerneregioner knyttet til syn forklares med at det hos spillere kan være mer effektivt å behandle bilder som følge av trening i spill.
Det bemerkes at tidligere arbeider om dette emnetfant en sammenheng mellom videospill og en økning i depresjon, vold og aggressiv atferd, men dette ble ikke funnet i den nye studien. Barn som spilte videospill rapporterte om mer alvorlige psykiske helse- og atferdsproblemer, men forskerne understreker at denne sammenhengen ikke var statistisk signifikant. Dette betyr at forfatterne ikke kan si sikkert om denne trenden gjenspeiler en sann assosiasjon eller om det er en tilfeldighet.
I tillegg bemerker forskerne dettverrsnittsforskning gir ikke rom for en årsaksanalyse. Kanskje kan barn som er flinke til slike kognitive oppgaver selv trekkes til videospill. Forskere tror også at forskjellige sjangere av videospill kan påvirke nevrokognitiv utvikling på forskjellige måter. De var ikke i stand til å utforske dette aspektet i denne studien.