Navnet Dyret (norsk for "dyr") er et akronym for Dynamic Robot for Embodied Testing.
“Vi har vist fordelene ved å væreroboten kan hele tiden tilpasse kroppsformen. Roboten vår viser at dette enkelt kan gjøres med moderne teknologi, ”forklarer Tonnes Nygaard, lektor ved Institutt for informatikk ved UiO.
I Dairets tilfelle betyr det å endre kroppsformen at han regulerer lengden på beina. Tilpasningsmekanismen for kroppsform har vist seg å være veldig nyttig for roboten.
Forskere har tidligere vist at roboten deres tilpasser segtil forskjellige miljøer under kontrollerte innendørsforhold. Nygaard tilbrakte deretter seks måneder med andre ingeniører ved Commonwealth Scientific and Industrial Research Organization (CSIRO) i Australia. Hun spesialiserer seg på utetesting av selvlærende roboter.
– Man trodde tidligere at det var for vanskeligrekkevidde i den virkelige verden. Ved hjelp av roboter og våre eksperimenter viste vi at dette er mulig,” forklarer Nygaard i et intervju med Titan.uio.no. Resultatene av arbeidet ble publisert i tidsskriftetNature Machine Intelligence.
Ved å endre lengden på beina, kan robotenautomatisk endre kroppens form. Morfologisk tilpasningsdyktige roboter kan operere i uforutsigbare miljøer og møte nye utfordringer uten å måtte redesigne strukturen eller gjenoppbygge hver gang de møter noe uventet.
Det er vanskelig for mennesker å forestille seg hvor vanskelig det er for en robot å flytte for eksempel fra betong til gress. Ikke glem at en person har mange års erfaring og ganske mange følelser sammenlignet med en robot.
Fra gress til betong: et gigantisk sprang for den selvlærende roboten. Kreditt: Tønnes Nygaard / UiO.
“Roboten bruker kameraet til å sehvor tøft terrenget er, og sensorer i beina for å bestemme hvor hardt underlaget er å gå, forklarer Nygaard. "Diret lærer hele tiden om miljøet han går gjennom, og kombinert med kunnskapen som innhentes innendørs i et kontrollert miljø, bruker han dette til å tilpasse kroppen sin."
Da Diret ble bedt om å gå på gresset, hanaldri sett gress før. Han trente bare på grus, sand og betong. Imidlertid lærte han raskt å gå på australsk gress og hva den ideelle benlengden var. Det ble funnet at kortere ben gir bedre stabilitet for roboten, mens lengre bein gir høyere ganghastighet hvis bakken er forutsigbar nok.
En flat plen er kanskje ikke den størsteproblemet, men gresset i naturen er fullt av klynger og hull som kan fange en leggy robot, så Dairet forkorter bena. På betong kan han trekke dem ut og "stikke av".
Roboten tilpasser seg også skader når den treffer uforutsette hindringer.
«Ved å bruke teknologien vår kan robotentilpasse seg at det ene bena hans blir svakere eller brekker. Den kan lære å komme seg ved å halte eller redusere lengden på de tre andre bena, sier Nygaard. Ved å lære av sine feil og sammenbrudd, tilpasser Dayret seg bedre til omgivelsene.
Inntil Dairet er klar til å ta på seg alvoroppgaver. Målet med Nygaards doktorgrad var å utvikle teknologi og finne egnede materialer, og bevise at det er mulig. Imidlertid ser han flere mulige fremtidige bruksområder. For eksempel er roboten nyttig i søke- og redningsaksjoner, så vel som i landbruket, der det er et bredt spekter av vanskelige overflater og værforhold. Dairet vil også hjelpe til med å utforske gruver der folk er vanskelige å få tak i.
Les mer
Fysikere har laget en analog av et svart hull og bekreftet Hawkings teori. Hvor det fører?
Uranus har mottatt statusen som den merkeligste planeten i solsystemet. Hvorfor?
SuperCam vitenskapelige instrument fra Perseverance Rover sender første resultater til jorden